— Dersom leieboerne virkelig skal få mulighet til å få medbestemmelse i eget hjem, trenger vi et løft for leiesektoren

Du som er boligeier, tenker du over om du får lov til å male stua eller henge opp et bilde? Er du takknemlig for muligheten til å sitte i styret i borettslaget, for å diskutere investering i nye ladestasjoner eller miljøvennlig underlag på barnas lekeplass?

Og kjenner du gleden ved å vite at du kan bo i hjemmet ditt så lenge du ønsker det? Antakelig tar du alt dette for gitt. Men for leieboerne er situasjonen en helt annen.

Den norske boligpolitikken ligger til grunn for at de fleste av oss bor trygt og godt i egen bolig. Selveierdemokratiet er godt utviklet, og gjennom lovverket har vi gode systemer som sikrer at den enkelte får en stor grad av selvråderett over boligen sin.

Borettslagsmodellen har også lange tradisjoner for medvirkning og beboerdemokrati, og vi er vel alle enige i at selvråderett over noe av det aller viktigste i et menneskes liv – hjemmet – er bra?

Leieboere mindre fornøyde

Parallelt med det norske selveierdemokratiet har vi en leiesektor som vokser i styrke, men ikke i kvalitet. Andelen norske leieboere har steget med 90.000 de siste seks årene. En ny rapport fra SSB viser at leieboere er mindre fornøyde med livet.

Vi vet også at leieboere bor trangere og dårligere enn boligeiere, og at leieboere føler mindre tilhørighet til nærmiljøet.

I regjeringens boligsosiale strategi «Alle trenger et trygt hjem», heter det at leie skal være et trygt alternativ som ett av de fire hovedmålene. En av strategiene for å oppnå dette er å legge til rette for mer medvirkning.

Men hva er egentlig medvirkning? For leieboere handler det om muligheten til å bestemme hvor man skal bo og hvor lenge, eller om å gjøre endringer i leiligheten.

Det handler om muligheten til å organisere seg kollektivt, slik som i et borettslagstyre, og være med å utforme boligforvaltningen. Det handler om muligheten til å bli hørt, og til å få være med å spille inn på hva som er god boligpolitikk for leieboere.

Lite å skryte av i Norge

Leieboerforeningen har nylig skrevet en rapport om leieboermedvirkning på oppdrag fra Kommunaldepartementet, og som en del av oppfølgingen av den nasjonale boligsosiale strategien. I rapporten har vi samlet eksempler fra inn- og utland.

De norske eksemplene måtte vi lete lenge etter, i alle fall dersom medvirkningen skulle være reell. Noen eksempler fant vi, og noen av disse var til og med svært gode. Men når vi sammenligner oss med våre skandinaviske naboer, er det lite å skryte av i Norge.

I Danmark har 500.000 leieboere i den allmenne boligsektoren et lovfestet og godt utviklet beboerdemokrati. Med kostnadsbaserte husleier og tidsubestemte leiekontrakter har beboerne et godt insentiv til å engasjere seg i beboerdemokratiet.

Boligene er organiserte gjennom store og små allmenne boligorganisasjoner, og beboerne organiserer seg i lokale avdelinger. På denne måten får beboerne være med å bestemme hva husleiene skal brukes på. Og hvis du lurer – Danmark har også en eierlinje som lever godt side om side med den allmenne leiesektoren.

En sterk folkebevegelse

I Sverige representerer Hyresgästforeningen en av de sterkeste folkebevegelsene i landet. Med over 700 ansatte og mer enn 500.000 medlemmer er organisasjonen en betydelig maktfaktor.

Med jevne mellomrom gjennomfører foreningens leieboerrepresentanter kollektive forhandlinger om husleienivå på vegne av tre millioner leieboere i private og kommunale utleieboliger. Modellen ligner på den vi kjenner fra partene i arbeidslivet her i Norge.

Og det stopper ikke der. Interesseorganisasjonen for boligsamvirker og sosiale og offentlige utleiere, Housing Europe, der også norske NBBL er medlem, jobber blant annet for at utleieboliger skal være rimelige og tilgjengelige for alle.

Housing Europe har et spesielt fokus på leieboermedvirkning og medborgerskap. De har sammen med den internasjonale leieboerorganisasjonen IUT utviklet en ansvarskodeks for utleiere, der utleiere forplikter seg til å tilby gode og sunne boliger til en overkommelig pris, med langsiktige leiekontrakter, og selvsagt også gode rutiner for medvirkning.

Trengs en ny husleielov

Ikke overraskende er det ingen norske utleiere som har signert på dokumentet.

Regjeringens boligsosiale strategi er et viktig dokument som gir håp om lysere tider. Flere av de store utleiere har også sagt at de vil legge til rette for mer leieboermedvirkning, og Leieboerforeningen skal følge opp dette gjennom et eget nettverk.

Men dersom leieboerne virkelig skal få mulighet til å få medbestemmelse i eget hjem, i boligorganisasjonen eller på systemnivå, så trenger vi et løft for leiesektoren.

Vi trenger en ny husleielov som styrker beboerdemokratiet og som gir leieboerne mulighet til langsiktige boforhold til en overkommelig pris. Og hvorfor skulle vi ikke få slike rettigheter? Leieboere utgjør en fjerdedel av alle norske husholdninger, og mye tyder på at tallet vil stige.

Det er på tide å gi leieboerne en plass ved bordet.