Hopp til innhold

Fersk rapport slår fast: Norge har ikke lyktes med å utjevne sosiale ulikheter

Vi er blant de rikeste i verden, men stadig flere barn vokser opp i fattigdom.

Julegaver til fattige.

GAVER FOR DE SOM HAR MINST: Det å dele ut både mat og gaver til folk som sliter med økonomien har blitt ganske vanlig. Frelsesarmeen har flere steder i landet delt ut langt mer mat til trengende husholdninger enn tidligere.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

De sosiale ulikhetene i landet øker, og det har de gjort de siste ti årene. De rikeste blir rikere, mens de fattige sliter på svært mange områder.

– Til tross for politiske ambisjoner om å redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, har ulikhetene mellom folk i Norge økt. Det sier professor Ottar Ness ved NTNU.

I et samarbeid har forskere fra Norge og Storbritannia vært med på å utarbeide en ny rapport. Den er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Resultatene viser blant annet at fattige folk i Norge lever langt kortere liv enn andre. Og andelen barn som er fattige, øker en hel del.

Det var Gemini.no som omtalte saken først.

Les også Foreldre slutter å spise for at ungene skal få mat

matutdeling Caritas Trondheim

Føler man ikke er verdt noe

Dersom vi sammenligner Norge med andre land, er de sosiale forskjellene i helse og livskvalitet mindre enn mange andre steder. Likevel er forskjellene i Norge overraskende store tatt i betraktning, forteller forsker og førsteamanuensis ved NTNU, Dina von Heimburg.

Forskningen vi har gjennomgått viser at enkelte grupper opplever at de ikke betyr noe eller er verdt noe, og at de ikke opplever å ha mulighet til å leve et verdig liv, sier hun til NRK.

Dina von Heimburg, NTNU.

Dina von Heimburg er en av forskerne som har jobbet med rapporten. Hun er ansatt ved NTNU i Trondheim.

Foto: Elin Iversen

Folk som strever med fattigdom, lever kortere liv enn rike. Ungdom av foreldre med lav sosialøkonomisk status sliter oftere psykisk. Og folk med lite utdanning røyker fem ganger mer enn dem med lang utdanning.

De rikeste ti prosentene av Norges befolkning har blitt mye rikere siden 2010. De fattigste har knapt hatt noen økning i formuen i det hele tatt.

Forskerne understreker at det mest dramatiske funnet handler om levealder og barn i fattigdom.

Kvinner med høy sosialøkonomisk status kan regne med å leve mellom 3,5 og 5,5 år lengre enn kvinner med lav sosialøkonomisk status. For menn er forskjellene enda større – opp mot 7,3 år.

Årsakene er mange, men mye handler om helseskadelige levevaner, forårsaket av for eksempel stress og høye priser på sunn mat. Dette fører til at flere som sliter med fattigdom får dårligere matvaner, at flere røyker og ulikhetene går gjerne i arv.

Nærbilde av hånda til en mann som holder en sigarett mellom pekefinger og langefinger

Folk med lav utdanning røyker fem ganger oftere sammenlignet med dem som har høyere utdanning, viser rapporten.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Helseministeren reagerer

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bestilt den nye rapporten. Til NRK sier helseminister Ingvild Kjerkol at de ønsker å gjøre med forskjellene som er funnet.

Hun viser til en folkehelsemelding som skal komme i slutten av mars. I denne meldingen skal det gjennomgående målet være å redusere sosiale helseforskjeller.

– Vi må sørge for at grepene vi tar har størst effekt for folk som trenger det mest. Samtidig som det må være bra for alle sammen, skriver Kjerkol i en e-post til NRK.

På spørsmål om hvorfor man ikke har lyktes med å redusere de sosiale ulikhetene, svarer helseministeren følgende:

– I for lang tid har vi ikke tatt brede nok grep. Mange av tiltakene som har vært satt i kraft, har ikke truffet godt nok for de som har trengt dem mest.

Kjerkol møter pressen

Helseminister Ingvild Kjerkol sier det er en politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Målet er å gjøre det lettere for alle å ta sunne valg. Hun sier også at psykisk helse er noe de ønsker å prioritere.

Foto: Hanna Johre / NTB

Les også Trodde du Norge hadde små forskjeller?

Norge ligner stadig med på USA hva gjelder fordeling av penger.

Bør se på andre tiltak

For å komme fram til resultatene har forskerne gjennomgått en mengde data. Dataene kommer blant annet fra norsk og internasjonal forskning, SSB, FHI og Ungdata.

De har også sett på offentlige dokumenter, samt gjennomført intervjuer med en rekke forskere og byråkrater på tvers av fagområder og sektorer.

Astri Syse er forsker og ansatt i Folkehelseinstituttet. Hun studerer selv sosial ulikhet. Syse mener rapporten gir grunn til bekymring.

– Det er bekymringsfullt at det er vedvarende og nokså markante sosiale forskjeller i helsetilstand, i levevaner, i hvor mange gode leveår vi har og hvor lenge vi lever i Norge.

Hun mener universelle tiltak, som har vært litt av premisset i Norge, kanskje ikke fungerer så godt som man hadde håpet.

– Da er det sånn at jo mer resurssterk du er, jo større sannsynlighet er det for at du bruker tjenestetilbudet og de mulighetene som finnes. Slik jeg leser denne rapporten, så er det sånn at en del av de mest utsatte gruppene synes å falle litt fra med denne strategien.

Kanskje må man inn å hjelpe til med særskilte tiltak for spesifikke grupper som for eksempel fattige innvandrere som har vært kort tid i Norge, foreslår forskeren.

– Slik er man sikker på at de får den informasjonen om barnevaksinasjonsprogrammet og hva som finnes av muligheter.

frelsesarmeen matkø

Dette har blitt et mer vanlig syn de seinere årene. Nordmenn som står i kø for å få mat.

Det finnes håp

Forskerne ved NTNU mener det er fullt mulig å gjøre noe med de store forskjellene. Fordi de først og fremst er sosialt skapt.

Det handler om å redusere forskjellene gjennom å gjøre noe med forholdene mennesker lever under: Det handler om stedene man blir født og vokser opp, områder vi bor, leker, lærer, arbeider og eldes.

Nesten 12 prosent av alle barn i Norge kommer fra hjem med varig dårlig råd. Dette får konsekvenser. Barna har større risiko for å vantrives på skolen, slite psykisk og bli mobbet, viser rapporten.

En av de mest sentrale funnene som presenteres i rapporten er at andel barn som vokser opp i fattigdom i Norge har økt mer enn den totale andelen i befolkningen som strever med samme problematikk.

Vi vet at en oppvekst i fattigdom er en viktig markør for helseforskjeller, sier Dina von Heimburg.

Likevel peker hun på at økt pengebevilgning hjelper.

Etter at regjeringen hevet satsene for barnetrygd, har denne andelen gått ned for første gang på mange år. Det viser tydelig at det er mulig å utjevne sosiale ulikheter i vilkår for livskvalitet og helse.

Rådene om å øke barnetrygd og stønadsnivå, gleder Nasjonalforeningen for folkehelsen. Generalsekretær Mina Gerhardsen påpeker at vi må sikre at utenforskap i arbeidsliv ikke bidrar til utenforskap for barna til de som ikke kan jobbe.

Investering i oppvekst er det aller viktigste. Det er her vi kan gjøre den største forskjellen for å påvirke resten av livet, sier Gerhardsen.

illustrasjon, barn med fattige foreldre

Vi må begynne tidlig om vi ønsker å redusere ulikhetene, sier forskerne. For barna blir ofte hardest rammet.

Foto: Ralf Geithe / Shutterstock / NTB scanpix

Les også Barn som spiste mye frukt og grønt, hadde bedre mental helse

Elever med frukt i klassesituasjon på barneskole.